KI-generert innhold - Juridiske utfordringer og muligheter

I dette webinaret har vi fått med oss Terje Dahl Svendsen og Harald Bjelke i Tenden Advokatfirmaet.
De skal fortelle om juridiske problemstillinger knyttet til bruk av KI. Om EUs AI Act, om man fritt kan bruke materiale som er KI-generert, og hvordan man kan ivareta personvernet ved bruk av KI. 

Juridiske utfordringer og muligheter med KI

I en tid preget av rask teknologisk utvikling, er kunstig intelligens (KI) blitt en integrert del av mange bransjer. Fra helsesektoren til finans, påvirker KI hvordan vi jobber, lever og interagerer. Men med denne utviklingen følger også betydelige juridiske utfordringer som må adresseres. I dette webinaret og denne artikkelen , ledet av AGS i samarbeid med Tenden Advokatfirma, ble disse problemene diskutert grundig.

Hva er KI og hvorfor er det viktig?

Kunstig intelligens refererer til systemer som kan utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Dette inkluderer læring, problemløsning og tilpasning. KI har potensial til å revolusjonere mange aspekter av samfunnet, men det reiser også spørsmål om ansvar, etikk og regulering.

AI Act: En ny lovgivning for KI

En av de mest betydningsfulle utviklingene innen KI-regulering er AI Act, også kjent som KI-forordningen, som ble innført av EU. Dette er verdens første juridiske rammeverk for regulering av kunstig intelligens. Den tar sikte på å sikre at KI-løsninger er trygge, transparente og etisk forsvarlige. AI Act kategoriserer KI-bruk i fire risikokategorier: forbudte, høyrisiko, begrenset risiko og minimal risiko.

1. Forbudte applikasjoner

Den øverste kategorien omfatter KI-applikasjoner som er helt forbudt, som sosial poengsetting og manipulerende teknologier. For eksempel, i enkelte land som Kina, brukes sosial poengsetting for å overvåke borgere og straffe dem for misforhold. Denne typen overvåkning er ikke akseptabel i Europa, og AI Act forbyr slike praksiser.

2. Høyrisiko-applikasjoner

Høyrisiko-applikasjoner inkluderer bruksområder innen helse, utdanning, arbeidsliv og rettsvesen. For disse applikasjonene stilles det strenge krav til dokumentasjon og samsvar. Bedrifter må kunne vise at de oppfyller kravene i AI Act for å kunne bruke disse løsningene.

3. Begrenset og minimal risiko

Begrenset risiko gjelder for applikasjoner der åpenhet er avgjørende. For eksempel må chatboter i banktjenester informere brukere om at de interagerer med en KI. Minimal risiko omfatter hverdagslige applikasjoner som Netflix-anbefalinger, som ikke krever regulering.

Personvern og GDPR

Når vi snakker om KI, er det umulig å unngå å nevne GDPR, som regulerer behandlingen av personopplysninger. KI-systemer kan ofte ha vanskeligheter med å oppfylle kravene i GDPR, spesielt når det gjelder å sikre at personopplysninger behandles lovlig, åpent og rettferdig.

GDPR krever at det finnes et behandlingsgrunnlag for enhver behandling av personopplysninger. Dette kan være basert på samtykke, kontrakt, rettslig forpliktelse eller berettiget interesse. I mange tilfeller er det også nødvendig å informere de registrerte om hvordan deres data vil bli brukt.

Samtykke og KI

Når det gjelder KI, er det spesielt viktig å vurdere hvordan samtykke innhentes. Samtykke må være frivillig, informert, spesifikt og utvetydig. I praksis betyr dette at brukere må være fullt klar over hvordan deres data vil bli brukt, spesielt når det gjelder KI-drevne applikasjoner.

KI i praksis: Verktøy og anvendelser

Det er flere verktøy som bruker KI, som ChatGPT og Microsoft Co-Pilot. Disse verktøyene er designet for å forbedre produktiviteten, men de må brukes med forsiktighet. For eksempel har ChatGPT blitt populært for tekstgenerering, men det er viktig å være klar over at den ikke alltid er i samsvar med GDPR.

Microsoft Co-Pilot, som er integrert i programmer som Word og Excel, gir brukere mulighet til å bruke KI til å forbedre arbeidet sitt. Men for å sikre at disse verktøyene er lovlige å bruke, må selskaper sørge for at de har de nødvendige behandlingsgrunnlagene på plass.

Beskyttelse av opphavsrett

Et annet sentralt tema i diskusjonen er opphavsrett. Når KI genererer innhold, som bilder eller tekst, hvem eier rettighetene til dette innholdet? I USA har det vært flere rettssaker knyttet til dette spørsmålet, og det er uklart hvordan lovgivningen vil utvikle seg i fremtiden. I Europa er det allerede noen retningslinjer som åpner for at brukere kan reservere seg mot at deres materiale blir brukt til trening av KI-modeller.

Avslutning: Veien fremover

Det er ingen tvil om at kunstig intelligens vil fortsette å utvikle seg og påvirke samfunnet på mange måter. Men som vi har sett, er det avgjørende å ha klare juridiske rammer for å håndtere de utfordringene som følger med denne teknologien. Både AI Act og GDPR gir et solid fundament for å sikre at KI brukes på en trygg og ansvarlig måte.

Som enkeltpersoner og organisasjoner må vi være proaktive i vår tilnærming til KI. Det handler ikke bare om å implementere ny teknologi, men også om å forstå de juridiske og etiske implikasjonene av dens bruk. Ved å gjøre dette kan vi utnytte de mange fordelene KI har å tilby, samtidig som vi beskytter individets rettigheter og friheter.

I lys av de pågående utviklingene innen teknologi og lovgivning, er det viktig å holde seg informert om de nyeste trendene og forskriftene. Dette vil ikke bare hjelpe oss med å navigere i det komplekse landskapet av KI, men også forberede oss på fremtiden der teknologi og lovgivning vil gå hånd i hånd.

Med denne bloggen har vi forsøkt å oppsummere de viktigste punktene fra webinaret og gi en grundig innsikt i hvordan lovgivningen og KI samhandler. Vi oppfordrer lesere til å utforske temaene nærmere og følge med på utviklingen i denne spennende og dynamiske sektoren

AGS IT-partner har spisskompetanse i implementering og support av Microsoft Copilot. Vi hjelper deg med løsninger som tar i bruk AI for å øke produktiviteten og ivareta datasikkerheten i din organisasjon.